Måned: april 2014

Fyll inn skjema og send inn når du skal registrere en konfirmant i Værnes kirke. Du velger selv om du skal registrere bare en eller to foresatte. Registrering av foresatte starter på side to i skjemaet under.

Når du trykker på “Send”, kan det ta litt tid før du får tilbakemelding om at informasjonen er mottatt. Vent litt før du trykker «Send» på nytt.

Skatval menighetsråd består av åtte faste medlemmer og fem varamedlemmer.

[gap size=»30px»]

For Du tenner lyset; Herren min Gud lyser opp mitt mørke.

I mange tradisjoner er det å tenne et lys en hellig handling. Å tenne et lys sier mer enn ord kan uttrykke. Det har å gjøre med takknemlighet. I uminnelige tider har folk tent lys på hellige steder. Hvorfor skal ikke internett være hellig?

Du kan begynne dagen med det hellige ritualet å tenne et lys her på www.stjordalkirken.no. Kanskje du vil tenne et lys for en venn som har bursdag eller noen du savner. En enkel retningslinje er alt du trenger: Trekk pusten dypt, ro ned, vær til stede i deg selv og klikk på veken for å tenne lyset.
 
 

Bilde av nattehimmelen er tatt av: Adrian Kingsley-Hughes / photo on flickr

 

 

Lånke menighetshus er pyntet til enhver anledning, her er det mange forskjellige anledninger som blir feiret, forteller Pauline Moen, som smører snitter sammen med Sigrun Stokke Karlsen på bildet over.

Skikkelig artig og givende jobb. Passelig for en som er pensjonist, sier Pauline Moen som har hatt ansvaret for denne delen av drifta av Lånke menighetshus i mange år. Her er det meste; minnesamvær, bryllup, bursdager, møter, julebord og andre arrangement.

– Vi er en fast gjeng med godt voksne damer som stiller opp når det er noe på menighetshuset. Og det må jeg si, uten de andre damene hadde det ikke gått.
De er kjempeflinke, helt fantastisk, skryter Pauline.

– Vi liker jobben alle sammen, og vi får tilbakemeldinger på at vi gjør en bra jobb.
Når det er minnesamvær er det som regel sodd eller snitter som blir servert, alt etter hva de vil ha de som bestiller. Når gjestene ankommer menighetshuset i Lånke er det mange timers jobb som allerede er gjort av de driftige damene. Da er bordene dekket og pyntet. Poteten er skrellet og kokt, og soddet er varmet, eller snittene er smurt, og da er alt klart til servering og gå til bords. Det kan bli lange dager noen ganger, men det går så fint, vi er ikke her hver dag. Vi får hvile når vi har fri, sier Pauline med et smil.

Menighetshuset i Lånke har plass til 100 personer til bords, vi har hatt 130 også, men da blir det trangt. I kjelleretasjen er det lokaler for ca. 40 personer.

Pauline Moen (67) født og oppvokst i Selbu har en rikholdig yrkeserfaring. Begynte på Selbu helseheim som ungdom, det var på den tiden jeg møtte Åge. Flyttet til Lånke først på syttitallet. Tok over Hellkafeen etter Margit Klevberg, drev den i noen år.

– I 1975 dro jeg og Åge til Svalbard, der ble vi elleve år. Jobbet i mange år på oppredningsverket. Jobben bestod av å rense kull, en skikkelig hard og støvete jobb. Fikk problemer med helsa, de siste 6-7 åra hadde jeg jobben som brakkesjef, en flott jobb. Reiste så tilbake til Lånke etter disse flotte årene på Svalbard. Begynte som renholder da, jobbet forskjellige plasser, avsluttet I Forsvaret på Frigården. Var der til jeg ble pensjonist, avslutter Pauline Moen.

Av: Egil Rømo

Lånke menighet er på plass på Facebook. Her finner du opplysninger om stort og smått som foregår i menigheten.

Hegra kirke har fram til overrekkelsen av denne nye alterduken høsten 2013 hatt 3 alterduker. Den eldste var fra 1926. Så ble en duk gitt til kirken av Hegra bondekvinnelag i 1957. Den tredje er en fra ukjent årstall, og er muligens den eldste.
I 2011 mottok Hegra menighet en større arv etter Eli og Peder Fordal. Menighetsrådet besluttet å bruke av disse pengene til å anskaffe ny alterduk.

Liv -Ingeborg Meistad har sydd den nye vakre alterduken til Hegra kirke. Duken er i hardangersøm, og motivet er KORS og KALK. Korset er et sentralt motiv i kirken, og kalken har også sin naturlige plass, siden alteret blant annet er et nattverdsbord.

Samtale med Liv -Ingeborg Meistad

Liv-Ingeborg Meistad er oppvokst i Trondheim i en kristen familie som tilhørte metodistkirken. Hun har i sitt voksne liv bodd rundt omkring i Norge og i Stjørdal har hun bodd både i Skjelstadmark, i Lånke og nå på Stjørdal i Solveien.
Jeg møtte en dame full av energi, pågangsmot og positivitet.

Hun har en sterk tro som bygger på kjærlighet, men hun tilhører ikke en fast menighet. Liv- Ingeborg er fast overbevist om at fysisk aktivitet og mental aktivitet/trening er avgjørende for å kunne ha et godt liv.

Liv- Ingeborg har i likhet med mange damer i samme alder vært yrkesaktiv. Hun bestemte seg også for og gjennomførte videreutdanning i godt voksen alder. Som vernepleier kom hun i kontakt med folk, og hun fikk brukt sine gode sosiale evner i dette arbeidet. Men gamle skader gjorde at hun etter noe tid ble uføretrygdet.

I dag bruker Liv- Ingeborg mye av sin tid i Trondheim i flyktningehelseteamet. Betalingen er å få være kreativ i et spennende miljø.
Hun deltar som assistent i grupper der fysisk aktivitet er i fokus. Der blir hun kjent med mange av våre nye landsmenn -kvinner og hjelper dem med livet i Norge på mange måter.

Det er viktig for dem å komme i aktivitet og å kunne ha en person å prate med. Mange av disse vet ikke om de får bli i Norge, og de sier selv at de har ingenting å komme tilbake til i sitt hjemland.

I tillegg til å hjelpe personer som strever i livene sine på ulike måter, er hennes store hobby som er å brodere, god å ha. Tidligere kunne hun sitte med et broderi i fanget i opptil 10 t i døgnet.

Men selv om Liv- Ingeborg stortrives med et broderi i fanget, og timene hun har brukt på å sy små og store bilder til slekt og venner er svært mange, så er ikke intensiteten like stor som før. Lysten til å brodere er imidlertid alltid der.

Da hun ble spurt om å sy ny alterduk til Hegra kirke, så hun på dette som en fin og god oppgave. Retningslinjene var satt, hun skulle brodere etter et mønster fra Vestfold. Kors og kalk er sentrale motiver. Hun har ikke oversikt over hvor mange timer hun brukte på arbeidet, men at det var mange, det er sikkert. Hun sydde på duken i 6- 7 uker.

Alle som har sett duken må være enige om at resultatet er blitt svært bra. Duken er 2,72 m x 1,40 m, og hun satte sin ære i å forsøke å få arbeidet likt på begge sider.

Liv- Ingeborg setter stor pris på at hun ble invitert til gudstjenesten da duken var ferdig, og hun syntes det var godt å få si noen ord i samme anledning.