Lånke menighetshus er pyntet til enhver anledning, her er det mange forskjellige anledninger som blir feiret, forteller Pauline Moen, som smører snitter sammen med Sigrun Stokke Karlsen på bildet over.
Skikkelig artig og givende jobb. Passelig for en som er pensjonist, sier Pauline Moen som har hatt ansvaret for denne delen av drifta av Lånke menighetshus i mange år. Her er det meste; minnesamvær, bryllup, bursdager, møter, julebord og andre arrangement.
– Vi er en fast gjeng med godt voksne damer som stiller opp når det er noe på menighetshuset. Og det må jeg si, uten de andre damene hadde det ikke gått.
De er kjempeflinke, helt fantastisk, skryter Pauline.
– Vi liker jobben alle sammen, og vi får tilbakemeldinger på at vi gjør en bra jobb.
Når det er minnesamvær er det som regel sodd eller snitter som blir servert, alt etter hva de vil ha de som bestiller. Når gjestene ankommer menighetshuset i Lånke er det mange timers jobb som allerede er gjort av de driftige damene. Da er bordene dekket og pyntet. Poteten er skrellet og kokt, og soddet er varmet, eller snittene er smurt, og da er alt klart til servering og gå til bords. Det kan bli lange dager noen ganger, men det går så fint, vi er ikke her hver dag. Vi får hvile når vi har fri, sier Pauline med et smil.
Menighetshuset i Lånke har plass til 100 personer til bords, vi har hatt 130 også, men da blir det trangt. I kjelleretasjen er det lokaler for ca. 40 personer.
Pauline Moen (67) født og oppvokst i Selbu har en rikholdig yrkeserfaring. Begynte på Selbu helseheim som ungdom, det var på den tiden jeg møtte Åge. Flyttet til Lånke først på syttitallet. Tok over Hellkafeen etter Margit Klevberg, drev den i noen år.
– I 1975 dro jeg og Åge til Svalbard, der ble vi elleve år. Jobbet i mange år på oppredningsverket. Jobben bestod av å rense kull, en skikkelig hard og støvete jobb. Fikk problemer med helsa, de siste 6-7 åra hadde jeg jobben som brakkesjef, en flott jobb. Reiste så tilbake til Lånke etter disse flotte årene på Svalbard. Begynte som renholder da, jobbet forskjellige plasser, avsluttet I Forsvaret på Frigården. Var der til jeg ble pensjonist, avslutter Pauline Moen.
Av: Egil Rømo